Dag 45: Røros til Brekken

Allerede klokken fire om morgenen var jeg ute av sengen, men kun midlertidig, jeg måtte lukke vinduet på grunn av uværet utenfor. Skulle jeg prestere å bli værfast i Bergstaden? Klokken syv hørtes det bedre ut, men snøfokket gikk i høyde med gjerdet bak målene på fotballbanen utenfor vinduet. På flyplassen var vindstyrken målt til 16,8 m/s klokken syv, og folk som passerte ute måtte til tider snu seg og rygge inn i kastene. Heldigvis dabbet vinden av, og da jeg gikk halv ti var det ganske rolig.

image

Farvel til Bergstaden

Jeg fikk en fin tur opp forbi kirken i formiddagssolen, men det som virkelig reddet dagen var synet som møtte meg da jeg kom opp på hovedveien: Brøytebilen hadde satt igjen et godt lag med snø i veibanen, og det var hverken saltet eller strødd. Det gikk radig, og dette er nok en av de etappene jeg ikke kommer til å huske så mye av, og jeg tok ingen bilder langs veien. To stopp for en skive og litt vann, på fem timer og førti minutter var 3,5 mil riksvei tilbakelagt, og jeg tok av meg skiene på parkeringsplassen foran Coop Brekken.

I matpausene hadde jeg forsøkt å få kontakt med Skottgården, etter anbefaling fra resepsjonisten i Røros, uten å lykkes. Da var plan B like naturlig som sikker: På nærbutikken vet de alt om alle, og der kan de som oftest sette en i kontakt med noen som kan hjelpe. Så også denne gangen, jeg fikk vite at de som driver Skottgården også driver Vauldalen Fjellhotell, så om man ikke når dem på telefon det ene stedet, er de nok på det andre. De svarte på første ring. Ettersom folket var på Vauldalen, fikk jeg god anledning til å lese Adressa og ta en kopp kaffe og en lefse i den selvbetjente kafeen. To kopper. Jeg ble hentet i Mercedes og måtte argumentere for å få ta skiene fatt også den siste kilometeren. Sekken fikk imidlertid skyss, så jeg fikk anledning til å kjenne hvordan det kan være å skøyte et lite stykke. Noe lettere og mindre slitsomt uten «beistet» som vagger fra side til side.

image

Kreativ bokhylle: Vinduslister som hylleknekter og gamle ski som hyller

Nå skal det sies at for folket på Skottgården/Vauldalen, er hest og slede oftere i bruk til gjesteskyss enn Mercedesen, de tar til og med ut tømmeret med hest (der kommer vel kanskje Mercedes-Benz til kort uansett…). Noen ganger i året tar de med seg gjester på en tredagerstur med hest og slede langs de eldgamle ferdselsveiene fra Vauldalen til Røros. Det skulle jeg ha visst, for det hadde vært et nydelig (og kortere) alternativ for dagens tur, utenom riksveien, på hard såle langs sikker lei over isene. I kveld har jeg hatt gleden av å lese en bok noen av deltakerne på en slik tur satte sammen i etterkant, og det ser ut til at de har et skikkelig opplegg for en helstøpt opplevelse, fra gamle pelsjakker som holder en varm, via god tradisjonsmat og godt drikke, underholdning, historie og fine overnattingsplasser, blant annet på Skottgården.

image

Ved ankomst fikk jeg en omvisning på gården, som er den gamle slektsgården de nylig har kjøpt tilbake. Den har tidligere vært både skysstasjon og postkontor, og nå er man i full gang med en omfattende restaurering. Allerede har de gjort en hel del, og det har virkelig blitt et sjarmerende sted med masse artig interiør. En hyggelig pris fikk jeg også, folk er så snille med meg. Videre hadde jeg en lang prat over kartene med «far sjøl», der jeg fikk vite mye om området og fikk gode råd om veien i morgen; de akter jeg å følge, «lytt til erfarne fjellfolk».

2 Comments

  1. Øystein Nytrø 18. mars 2014

    Takk for sober NLP-rapportering!

    Snøen som kommer nå er kanskje akkurat det som skal til for å skape høvelig skiføre de neste 50 milene.

    God tur!

    • steinjak 19. mars 2014

      Hei, og takk for hilsen! Jeg mistenker at, tross vind og varierende med snø, er NPL allikevel et mer trakterbart problem enn NLP ;-). Vi krysser fingrene for at føret holder en god stund fremover nå, etter et kjærkomment påfyll.

Comments are Disabled