Jeg ble sittende lenge oppe med de siste forberedelsene til avreise mot Hardangervidda, og jeg sov dårlig den natten – ikke bare fordi det var varmt på rommet. Både kropp og sjel trengte hvile, og da vi våknet til ytterligere 20 cm nysnø (barna kaller det «pudder») og lite sikt var det tid for noen fortvilte overveielser: Kan vi sitte værfaste her? Over en større frokost (5 skiver, 2 egg og en vaffel skled ned uten motstand) kom vi til at det kanskje ikke var en veldig god idé å starte allikevel, og kanskje var det like greit å busse til Oslo som å sitte værfast uten sengeplass på ubestemt tid. Så fikk vi også et par dager ekstra sammen.

Siri hadde sin debut som koffertturist til fjells og var ikke helt komfortabel med dét

Slik ble det til at jeg fulgte Haukeliekspressen sørover, med plan om retur når forholdene tillater det. Været bedret seg utover dagen, men på vei nedover meldte NRK om noen saftige lavtrykk med stø kurs mot Furet Værbitt og oppfordret folk til å unngå fjellovergangene, det skulle regne på Haukeliseter. Det visste vi ikke da, men denne helgen skulle også menneskeliv gå tapt i snøskred i området; alt i alt tror jeg det var en riktig beslutning å ta en pause.

Vel fremme ble jeg plukket opp på Lysaker og traktert med mat og drikke før jeg stupte rett til sengs og sluknet med det samme.