Jeg klarte heldigvis å sovne igjen; liten vits i å sove uten klokke om man våkner til samme tid uansett. Etter frokost (bare loff å få) var det tid for å ta for seg de praktiske gjøremålene: Gjennomgang av ruten videre med inntegning av skuterløyper, oppdatering av bloggen, planlegging av turen sørover(!), vask av matkjele og skje, samt litt frisk luft gjennom en spasertur i fjæresteinene.

Slik ser det altså ut på nært hold, havet

Jeg slo også på tråden til ymse hytter på Hardangervidda for å høre hvordan det sto til med føret. Det er visst fortsatt fine forhold, så da satser jeg på å få gjennomført den biten jeg måtte hoppe over i uværet i februar; hver meter mellom Lindesnes fyr og Nordkapp skal tilbakelegges for egen maskin. Jeg regner med at det skal bli passe tøft å motivere seg til en ny runde etter å ha nådd målet og deretter besøkt sommeren på vei mot Haukeliseter, men med en mye lettere sekk og mer menneskelige dagsetapper (ingen over 35 km) kan det også bli en flott og positiv avslutning på turen.

På tide å finne frem en skrape

Betjeningen på kroen klarte å få kontakt med de som driver den lokale post-i-butikk’en da disse kom ned fra helgens fjelltur, så da fikk jeg pakken min rett før middagstid. Komle/ball/klubb (kjært barn, dette) til middag passet perfekt, nå er jeg klar for innspurten – og nei, jeg skal ikke fårrå nolles: Faktisk er jeg i tvil om jeg i det hele tatt skal opp i fjellet i morgen, for det skal komme noe ruskevær inn fra nordøst med godsaker fra Barentshavet. Fem mil i høyfjellet med frisk bris midt i fleisen og muligens sludd og bløtt føre, eller drepende smertefull asfalt med supertung sekk med ski og skisko? Vi får kikke ut og ta det derfra, jeg ender opp med samme antall dager til Nordkapp uansett, med mindre jeg blir liggende værfast inne på fjellet eller går fotsålene mine sønder og sammen på europaveien. Forsiktig nå…

Rapportene fortsetter til jeg har trått over dørterskelen hjemme i Fagerlia.