Ingenting varer, ingenting blir noensinne helt ferdig. Den logiske konsekvensen er at ingenting kan være perfekt – selv ikke i et velfrisert liv på sosiale medier. Eller, på japansk: Wabi-sabi – et estetisk og filosofisk ståsted som finner det vakre der det er minst åpenbart og minner oss om hvor umulig illusjonen om perfeksjon er. Samtidig blir vi minnet på hvordan den gjennomgående materialismen som er nødvendig for et samfunn rigget for vekst ikke nødvendigvis er noen naturgitt forutsetning for et godt liv.

Kan kunsten hjelpe oss der ordene kommer til kort? Prosjektet wabi-sabi ønsker å undersøke akkurat det: Hvordan en kan bruke en sammenstilling av kunstarter til å trekke opp omrisset av et uhåndgripelig konsept. Konsertutstillingen bruker både musikk, fotografier, fortelling og tekstplakater til å nærme seg fem grunnleggende kjennetegn ved wabi-sabi.

Min rolle: Idé, research, søknader, foto, tekst, forslag til musikk, musiker, dokumentasjon.

Prosess

Idéen til prosjektet sprang ut av (nok) et impulskjøp i bokhandelen: En unnselig bok om wabi-sabi som viste seg å ikke være så veldig god, men som likevel åpnet en dør gjennom å peke på at det her var et noe man kunne ta tak i. En bærepose med bøker dannet research-grunnlaget, og det ble ganske fort klart at jeg skulle kombinere musikk med bilder og tekst for å gi et klarere bilde av et uklart landskap. Kulturrådet bevilget penger til prosjektgjennomføring i sesongen 2019/2020.

Etter research-fasen valgte jeg å ta utgangspunkt i en liste med fem definerende kjennetegn fra boken Wabi-sabi: Further thoughts av Leonard Koren. Disse skulle danne strukturen i både konserten og utstillingen. Musikken valgte kvintetten ut for å vise hvordan de ulike aspektene kunne materialisere seg i musikk, mens bildene etter mye eksperimentering ble laget som illustrasjoner gjennom assosiasjon og basert på hver av de fem musikernes favorittkopp, et nikk til tekulturen som var opphavet til wabi-sabi. Tekstplakatene sammenstilte tekster fra Korens bok med en kort assosiativ tekst og sitater fra The beauty of everyday things av Soetsu Yanagi.

Resultater

Prosjektet resulterte i fem musikkavdelinger, fem muntlige introduksjoner, fem bilder og fem tekstplakater. Bildene ble stilt ut på bordstaffelier med tilhørende tekstplakater og koppene som var avbildet. Konsertutstillingen ble gjennomført lørdag 17. oktober ved Gamle rådhus scene i Oslo og søndag 18. oktober ved Konsertgalleriet ved Café ni muser i Trondheim. Varigheten var på rundt en time.

Det musikalske programmet:

• Ouverture: Arvo Pärt – Quintettino
• En fremmed estetikk: Arnold Schönberg – Kvintett, sats 2
• Fortryllet hverdagslighet: Carl Nielsen – Kvintett, sats 4
• Skjønnhet ved grensen mot intet: Charlotte Piene – …and I was left, standing at the point where the parallels cross (solo obo og EA)
• Frihet gjennom begrensninger: Anton Reicha – Kvintett i ess, sats 3 og 4
• Det som ikke er perfekt: Oliver Messiaën – Hymne des passereaux au lever du jour (solo klarinett) og György Kurtag – Kvintett, sats 1 og 5 (improvisert)