Å våkne i sengetøy. Innedo. Hotellfrokost. Sure føtter som minnet om halvannen time på asfalt til slutt i går. God tid. Vafler.
Hviledagen har også sin rytme, sine gjøremål: Ompakking av proviant, blogging, klesvask, ruteplanlegging, badestamp, kaffe. Vi gikk gjennom kartene, og på hotellet var de behjelpelige med å ringe rundt til bekjente som kjente til ruter og snøforhold i fjellet. Det er et ganske stort hotell, men vi fikk en god følelse av å bli sett som gjester og personlig service. Stedet er også velholdt og fullt av historie, den eldste delen av bygningen var representasjonsbolig for gruveselskapet i storhetstiden.
Nå venter en av de mer utfordrende passasjene på turen, over til Sverige, og jeg er avhengig av bra vær og lav skredfare for å kunne ta meg over til Sorjushytta og videre inn i indrefileten av svensk natur oppover mot Abisko. Først skal jeg i alle fall opp til Ny-Sulitjelma Fjellstue når Siri går på bussen i morgen, så får jeg ligge værfast der til det blir forsvarlig å gå videre.