Etter nattens snorkekonsert i det altfor varme rommet var det godt å stå opp til en lang frokost med nedlastet avis på mobilen. Jeg hadde ingen som helst grunn til å stresse, posten var ventet først klokken elleve. I det jeg tok den siste slurken med kaffe sittende med bena i sofaen i peisestuen, ble navnet mitt nevnt; bak meg stod han jeg hadde snakket mest med i sportsbutikken på stedet, med en eske under armen.

Årstider i brytning ved frokostbordet

Pakken inneholdt som vanlig nøyaktig det den skulle, og etter ompakkingen var jeg som vanlig sjokkert over den monstrøse matposen jeg blir nødt til å bære på – det er bare å komme i gang med spisingen. Etter lunsj kunne jeg endelig gå i gang med kartene (jeg liker kart), både med inntegning av informasjon fra svenske og finske kart, og med planlegging av ruten.

Depot, lefsene er med

Jeg takket ja til middagsinvitasjon fra Petter, han sitter dessverre fortsatt fast her og venter på ski. Tilbake på Turiststationen gikk kvelden fort da jeg havnet i selskap med tre hyggelige svensker; én av dem var billedkunstner og veldig opptatt av hvordan kreativiteten virker, jeg kjente meg godt igjen i beskrivelsen samtidig som jeg har fått litt å tenke på over vannet i morgen. Da samtalen dreide over mot mitt prosjekt, begynte jeg virkelig å forstå at det nå nærmer seg slutten av turen: I morgen starter nest siste etappe.

Denne skuterløypen er pakket sammen for i år, får håpe de jeg skal følge står litt lenger

Da gjelder det å være forsiktig, det er fortsatt egentlig fryktelig langt igjen (ca tre grader), og nå som det har gått så bra så lenge må jeg virkelig være på vakt. Det er nå jeg møter de vanskeligste isforholdene, spesielt på elvene. Føret kan bli en utfordring, og det er heller ikke helt uvanlig med kolonnekjøring i Finnmark ved disse tider. Jeg har mye igjen å være spent på, mange vanskelige avgjørelser å være alene om, og jeg må passe godt på at jeg hverken slapper for mye av eller tar sjanser i innspurten. Som en svenske sa til meg på kjøkkenet i dag, idet han tok meg i hånden og ønsket meg lykke til: «Var rädd om dig»