Det var på multebladene jeg så det først. Jeg drev langsmed myrene en kveld; i utkanten til å begynne med, lik et dyr som forsiktig nærmer seg det åpne landskapets trussel – en trussel som ikke alltid oppveies av økt oversikt, men som må suppleres med en mulighet. I utkanten er bakken fastere, og bare iblant må jeg ta et langt steg gjennom den umiskjennelige lukten av myr for ikke å synke gjennom. Senere legger jeg inn streif mellom furuene på hver side av den rødgule myrbunnen, som fyrtårn på endene av en krysning på sviktende grunn, små hopp mellom tuene, balanse på røtter, svuppende kyss etter støvlene.

Stadig må jeg stoppe, huke meg ned, plukke unna litt dødt gress eller brune furunåler. Multebladene. Alt annet har fortsatt sommerens grønne kostyme på, masken oppe; multeplanten ligger tettere på været, den sanser nærværet av septembers varsel om høstens ankomst. De kommer i alle sjatteringer på denne tiden: Grønne, gule, røde, fiolette, burgunder og brune – i et antall kombinasjoner og mønstre kun naturen kan være oppfinnsom nok til å pynte seg med i spranget mellom én sesong og den neste.

For meg er det bare å sanke det jeg jakter på der bærene for lengst er plukket: Multebladvariasjoner.

Multeblader #1: Tema

Multeblader #2: Variasjon I – kontrapunkt

Multeblader #3: Variasjon II – imitasjon

Multeblader #4: Variasjon III – rotert kontrapunkt med etterklang av imitasjonsvariasjonen

Multeblader #5: Variasjon IV – langtkommen metamorfose i vertikalt par

Multeblader #6: Variasjon V – reprise med ornamentikk

Multeblader #7: Variasjon VI – imitasjonsutbygning med ornamentikk

Multeblader #8: Coda – fullendt metamorfose og avslutning