Novemberregnet siler ned over kjøpesentrene, bilene i ettermiddagsstampe og de mørke bodene som snart skal huse julemarkedet. Høyt oppe over travle mennesker på vei hjem trekker en fugleflokk stille over kveldshimmelen og gir oss som står nede og kikker opp en siste sjanse til å se dem; snart vil det være helt mørkt og kun det som er kunstig opplyst vil være synlig. Anselm skyver fra med jevne mellomrom, blendet av lysene på en parkert varebil på andre enden av torget; hjulene lager en fresende lyd over våt stein, delt opp av små komma der de krysser over fra én helle til den neste; små buer av dråper i fart står opp fra styrehjulene foran, gnistrende i motlyset. Dagens overtidsarbeid er over, det er lørdag, og vannet trekker sakte inn i ullstoffet i jakken, lårene på buksen er forlengst våte. Snart vil kveldene her dufte av mat, trengsel og glühwein, og snart vil den skrå linjen over Breitscheidplatz ikke være den raskeste veien hjem lenger.