Komposittportrett av en gammel kaffekopp, ensō og skandinavisk poesi, slik gamle Zen-mestre gjerne laget en ensō med en filosofisk tekst ved siden av eller under.

Fra Wikipedia: In Zen, ensō (円相, «circle») is a circle that is hand-drawn in one or two uninhibited brushstrokes to express a moment when the mind is free to let the body create. (…) The circle may be open or closed. In the former case, the circle is incomplete, allowing for movement and development as well as the perfection of all things. Zen practitioners relate the idea to wabi-sabi, the beauty of imperfection.

Ferietid gjør at man havner bakpå med ukens bilde – ikke med å ta bildene, men med å komme seg gjennom dem på datamaskinen.

Vi tilbragte en natt på Brimi sæter, med god forpleining i hyggelige omgivelser, på vei hjemover fra Vestlandet. Jeg kikket ut på trappen da vi skulle pusse tenner; det var et bilde som ventet på meg.

Vi var en tur på Sandane og gikk den nye stien opp til Fosseteateret, en av disse «broene» som ender midt i løse luften. Jeg legger også ut noen bilder fra to turer i Hallandsfjellene før vi satte kursen vestover.

En uke på en hytte like under tregrensen. Trives.

Mer gatelangs denne uken: En vei som ikke fører noe sted, annet enn til et utsagn av ukjent opphav. Frodigheten innerst i hjørnet kan tyde på at skiltet forteller om bruksområdet til denne arkitektoniske pussigheten.