Posts Tagged: dikt

Requiem for en førjulsdrøm

	Jeg hadde en drøm, en førjulsdrøm.
	
	En drøm,
	en forventning,
	en forestilling.

Requiem æternam dona eis, Domine,
et lux perpetua luceat eis.

Grant them eternal rest, O Lord,
and let perpetual light shine upon them.

	Circus Shopping, Trondheim:
	Tillært leende
	oss i mellom
	en munter tråd
	spunnet rundt byttet av bakverk
	  mot elektroniske penger,
	jeg sier:
	  sukker til sjelen,
	jeg tenker:
	  Anima Sana In Coropore Sano (ASICS).
	Kaffe i et skuffende pappkrus,
	muffinen glemmes
	bit for bit.

	Tiden eies
	gjennom evne til handling,
	det handlende mennesket:
	  alltid parat,
	  aldri tilfreds.
	Jeg eier ikke
	handlelykken.
	
Kyrie eleison;
Christe eleison;
Kyrie eleison.

Lord have mercy;
Christ have mercy;
Lord have mercy.
	
	Det er først nå jeg ser dem
	  – juletrærne –
	men de er av plast, rekvisitter,
	  markører,
	ikke virkelighet.
	
	Så legger jeg merke til nettet,
	over meg.
	
	Overhuden
	spent opp under blodårene:
	  strøm, vann, ventilasjon.
	En barrière
	for å holde illusjonen på plass,
	sørge for at rommet holder
	  sammen,
	som et sted
	for opplevelser
	på pengenes premisser
	  alene,
	i jakten på en tilværelse
	vi konstruerer
    for å holde farten oppe,
    ikke velte
	  etthjulssykkelen.

Dies iræ, dies illa,
Solvet sæclum in favilla:
Teste David cum Sibylla.

Tuba, mirum spargens sonum
Per sepulcra regionum,
Coget omnes ante thronum.

The day of wrath, that day
Will dissolve the world in ashes
As foretold by David and the sibyl!

The trumpet, scattering a wondrous sound
through the sepulchres of the regions,
will summon all before the throne.

	Norwegian Outlet, Vestby:
	De sover ikke bort,
	  spiller ikke,
	muligheten,
	jeg snur meg
	  i sengen.
	Begeistret, beveget,
	oppildnet av spillet,
	  tilbudets trompet,
	varselet om
	svartfredag.

Lacrimosa dies illa,
Qua resurget ex favilla
Iudicandus homo reus:
Huic ergo parce, Deus.

Pie Iesu Domine,
Dona eis requiem. Amen.

Tearful will be that day,
on which from the ashes arises
the guilty man who is to be judged.
Spare him therefore, God.

Merciful Lord Jesus,
grant them rest. Amen.

	E6, et sted i Oppland:
	NRK Radio utvider
	ordforrådet mitt,
	flerjulers kredittgjeld
	meldes det om.

	Ett kort skal samle dem,
	ett kort skal finne dem,
	ett kort betvinge dem
	og i mørket binde dem.
	
	(The Master Card.)

Sanctus, Sanctus, Sanctus,
Dominus Deus Sabaoth;
pleni sunt caeli et terra gloria tua.
Hosanna in excelsis.

Benedictus qui venit in nomine Domini.
Hosanna in excelsis.

Holy, Holy, Holy,
Lord God of Hosts;
Heaven and earth are full of your glory.
Hosanna in the highest.

Blessed is he who comes in the name of the Lord.
Hosanna in the highest.
	
	Oslo sentrum:
	De lurte meg,
	50%;
	jeg snur i døren.
	
	Butikkene truer
	med at årets jul blir min siste,
	  den ultimate,    ytterste,
	bare jeg handler hos dem,
	vil så intet ha mening
	  etter dette?
	Dette året blir mitt første
	uten pepperkakehus
	til meg selv.
	
Agnus Dei, qui tollis peccata mundi, dona eis requiem,
Agnus Dei, qui tollis peccata mundi, dona eis requiem,
Agnus Dei, qui tollis peccata mundi, dona eis requiem sempiternam.

Lamb of God, who takes away the sins of the world, grant them rest,
Lamb of God, who takes away the sins of the world, grant them rest,
Lamb of God, who takes away the sins of the world, grant them eternal rest.
	
	Jeg hadde en drøm, en førjulsdrøm.
	
	Jeg drømte ikke om hvit jul,
	eller en rapphøne i pæretreet.
	Lyden av dombjellene
	ramler ut
	  av høyttalerne,
	taper seg hult
	over et øde torg,
	i trengsel,
	en søt lukt
	  av Glühwein,
	  av nystekte sveler,
	  av brente mandler,
	men det er så stille her,
	ingen mennesker er igjen,
	bare skallet
	av det de tok fra oss.

Vi får gi handelsstanden og oss selv en velfortjent pause og vende oss mot hverandre i julehøytiden, mens vi drømmer at vi er fire år, eller nesten fem. Gledelig jul!