Posts Tagged: sitater
Om essensiell flyktighet
Trondheim, september 2015 (mobilbilde)
Jeg hadde vært ute på en myr på jakt etter bilder til et miniprosjekt med arbeidstittel «Multebladvariasjoner på myrbunn». Turen ble avrundet med en stille stund innunder en furu med Rune Christiansens Ensomheten i Lydia Ernemanns liv i fanget, mens det surret veps og andre insekter rundt meg i den vindstille høstettermiddagen, og myrene bare lå der slik de også vil gjøre i morgen, til forveksling like i sine rødgule fargespill hver gang jeg kikket opp fra boken. Den første lukten av høst.
På vei tilbake i skumringen stod det for meg at denne lille timen på sviktende grunn hadde vært nok en berøring med flyktigheten som utgjør kjernen i et liv. Erkjennelsen fikk meg til å tenke på en bok jeg leste tidligere i sommer:
Det vakre er nemlig det vi griper idet det går forbi.
Muriel Barbery: Pinnsvinets eleganse
Mens vi så en annen vei
Mens vi så en annen vei, med nesen vendt mot den brennende ildkulen på den korte trønderske sommerens lyseblå himmel, sluttet aldri naturen å endres; det går ubønnhørlig mot september og høst nå.
The earth is not a mere fragment of dead history, stratum upon stratum like the leaves of a book, to be studied by geologists and antiquaries chiefly, but living poetry like the leaves of a tree, which precede flowers and fruit—not a fossil earth, but a living earth; compared with whose great central life all animal and vegetable life is merely parasitic.
Henry David Thoreau: Walden
Tilstede. Nå.
Grunn bekk, Fosen juli 2014
Time is but the stream I go a-fishing in. I drink at it; but while I drink I see the sandy bottom and detect how shallow it is. Its thin current slides away, but eternity remains.
Henry David Thoreau: Walden (1854)
Kveldshimmel, Fosen juli 2014
Your mind is like the sky, and your thoughts are like the clouds—sometimes large, sometimes small, sometimes dark, sometimes light. But the sky remains.
Williams/Penman: Mindfullness, an 8-week plan for finding peace in a frantic world (2011)
Noen ting forandrer seg ikke, vi bare oppdager dem på nytt og på nytt; hver generasjon på sin måte.