Dag 29: Iungsdalshytta til Bjordalsbu

Det var en lys morgen på Iungsdalshytta, da lyset kom kunne jeg se mangt et fjell i det fjerne. Det føyket ikke engang rundt vinduene. Dette skulle bli turens første dag uten snøbriller.

Første dag med behov for DNT-nøkkel

Første dag med behov for DNT-nøkkel

Jeg somlet litt med morgenstellet og var ikke ute før ti over ni, og jeg fulgte kvistingen mot Raggsteindalen et stykke lenger enn der vinterløypen egentlig går, for det var så godt å gå på den faste sålen der skuteren hadde kjørt, i motsetning til gårsdagens baksing. Det var ingen kvisting til Bjordalsbu, det hadde vært for dårlig vær, og jeg skar over mot Toviki rent visuelt, godt å la kompasset få hvile. Vel oppe på land kom fellene på, og jeg gjøv løs på de beryktede bakkene opp Mjolgedalen. Snøforholdene var motsatt av dagen før, det var bare rabber og steiner overalt, så det gikk riktig så godt oppover, med noen pauser for å få igjen pusten og se på utsikten. For det var faktisk utsikt. Nei, dette krever et utropstegn: For det var faktisk utsikt!

wpid-NPL_0404.jpg

Lite snø i Mjolgedalen

Ved ca 1400 meter gikk jeg inn i skyene, og whiteout’en var total. Det var for lite vind til å ha nytte av den snoren jeg har bundet i den ene staven, men jeg brettet opp øreklaffene for å føle vindretningen. Så fikk jeg buksert kompasset på plass i en fold i kartmappen, det fikk duge som kompass-stativ. Hvert 20. minutt sjekket jeg kursen med GPS, og etter det som virket som en liten evighet begynte jeg igjen å skimte konturer rundt meg.

Da jeg passerte turens (altså selve langturen) høyeste punkt, 1604 moh, fikk jeg endelig sikten tilbake. Jeg stoppet og fikk av fellene. Her var føret perfekt: En fast såle av vindpakket snø med et tynt lag løssnø på toppen. Nå kunne jeg kjenne at mine såre lepper sprakk opp idet jeg gliste fra øre til øre, slik skal det være. I en drøy kilometer fikk jeg gleden av å være i den tilstanden av perfekt harmoni bare motstandsløs diagonalgang kan gi, og hadde bakken ned mot vannet ved Bjordalsbu vært brattere, ville jeg hensatt slanke sigder i den nakne snøflaten; for første gang på turen så jeg godt alle detaljer i underlaget.

Dette er jervens rike, hold døren lukket

Dette er jervens rike, hold døren lukket

Jeg har merket meg at etappene på en måte går lettere når jeg må navigere selv, kanskje fordi jeg da må flytte fokus vekk fra skigåingen og la den klare seg på automatikk? Det er en drøy tur til Sulebu i morgen, da kan det hende at jeg trenger både kvisting og bra føre, det er i alle fall kvistet til Breistølen. Krysser også fingrene for god sikt i morgen.

Hytteboken fra sist vi var på Bjordalsbu

Hytteboken fra sist vi var på Bjordalsbu

2 Comments

  1. Jakob Kildehave 4. mars 2014

    Hej Stein Jakob

    Hyggeligt at møde dig ved Bjordalsbu. Jeg håber, du kom godt videre til Sulebu og ruten var fremkommelig. Held og lykke på din videre tur mod Nordkap! (Beklager Loe, her er udråbstegnet fuld fortjent).

    Jeg glæder mig at læse mere på bloggen om turen.

    Vh
    Jakob Kildehave

    Ps. Tak for kaffen.

    • steinjak 4. mars 2014

      Hei, og hyggelig å høre fra deg. Jeg kom trygt frem i god tid før mørket falt på, og nå sitter jeg på Tyinkrysset og oppdaterer bloggen og koser meg med en kald øl etter dusj og middag.

      Håper dere kom trygt ned til Iungsdalshytta og videre i retning Finse. Takk for trivelig selskap som gjorde en værfast dag mindre kjedelig 🙂

Comments are Disabled