Dag 73: Bolnastua til Lønsstua
Klokken var blitt halv ett før jeg kom meg til sengs, og likevel våknet jeg før seks. Noen minutter over stod jeg opp og ble møtt av en sprakende vedovn og nykokt kaffe på kjelen. Ni var jeg i gang, i følge med to av mine nyslåtte venner mens resten av guttene ryddet ut av Bolnastua.
Etappen over Saltfjellet, langs E6, hadde jeg ikke akkurat gledet meg til, men det viste seg å bli en fin tur på fint føre i fint vær. Vi tok gamleveien opp på fjellet og nøt utsikten og det å gå uten oppakning – noen damer som lå på gamlehytta på Bolnastua hadde tilbudt seg å ta bagasjen i bil over fjellet, de skulle den veien uansett. Etter en stund ble nok en milepæl for NPL passert: Polarsirkelen, jeg er nå i «midnattsolens rike», selv om det er en stund til den skinner hele døgnet (i grunnen er det ikke alltid den skinner på dagen heller).
Den siste biten inn mot Lønsdal virket drøy, der vi gikk med en følelse av å være snart fremme når det fortsatt var et godt stykke igjen. To kilometer før målet gikk vi langs jernbanen og så toget fra Trondheim suse forbi, jeg kikket gjennom vinduene uten å få øye på det jeg så etter, men da vi omsider skled inn på tunet tittet et velkjent fjes ut døren, og både hun og jeg smilte fra øre til øre. Fruen hadde med fersk mat (tilfeldigvis samme meny som dagen før), og hun hadde foretatt diverse undersøkelser om etappene som ligger foran oss i de kommende dagene.
Jeg tok to telefoner: En til en oppsynsmann som kjente forholdene i den beryktede Skaitidalen og en som følge av at jeg hadde fått en melding med teksten «ring meg». I andre enden fikk jeg tilsynet på Bolnastua, han var fly forbannet over at tilstanden der ikke var slik han ville ha det, og jeg var den han hadde funnet i telefonkatalogen. Han skal ha honnør for å klare å holde seg så høflig og hyggelig når han egentlig var så sint.
Det ble en riktig så trivelig kveld. Først Fruens biffmiddag, så rikelig med skjenk og enda mer mat fra Harstads glade gutter, nok en gang tusen takk! I tillegg fikk jeg med meg en del energidrikk, en boks med smurning som faktisk virker på nullføre uten å ise («Target +2/-2»), samt tilbud om hjelp lenger nord om jeg skulle behøve det. Jeg tror jeg nå har møtt på den nordnorske gjestfriheten, og jeg er imponert.
Comments are Disabled