En åpning gir utsikter til innsikt, uavhengig av hvilken side man måtte befinne seg på. De strømmer forbi innenfor slik vi gjør det ute, vi strømmer forbi utenfor slik de gjør det inne. Alle er i ferd med å legge fellskapet i samlyttingen bak seg, å forlate tonerommet som et tomrom overlatt til sin egen stillhet inntil neste dags virke, hver og en til sitt sted for å være klar for sitt eget neste dags virke. Vi var der fra morgenen av, lyttet til det beste fra de beste.

Man blir aldri ordentlig fri om man beundrer noen for mye, sa Snusmumrikken. Det vet jeg.

— Hørt i Mummidalen

Han ba meg om ikke å slutte. Tonene. Ikke slutte, de må få ende åpne, tone ut til egen tid. Han gav meg nesten to timer av sin egen tid, jeg fikk ikke gi annet enn ektefølt takk tilbake.

Sammen med alle andre går vi inn døren når den åpner seg, slik at den kan lukke seg bak oss, slik at vi kan legge gatene bak oss; som alle andre går vi ut igjen når det ikke er altfor langt til vi kan gå inn der vi skal la kvelden tone ut til sin egen tid, gå inn for å lukke de andre ute, inntil den neste dagen åpner seg for oss, uten at vi kan gi annet enn ektefølt takk tilbake.

Waste your infinitely precious commodity as much as you will, and the supply will never be withheld from you. No mysterious power will say: —»This man is a fool, if not a knave. He does not deserve time; he shall be cut off at the meter.» It is more certain than consols, and payment of income is not affected by Sundays. Moreover, you cannot draw on the future. Impossible to get into debt! You can only waste the passing moment.

— Arnold Bennett: How to live on 24 hours a day (1910)

Latskap er den eneste ekstravaganse. En annen dag.