I teorien burde det kanskje være unødvendig å hvile to dager etter en hviledag, men jeg innså nødvendigheten av en hvil da jeg måtte støtte meg til veggen på vei til toalettet og bruke dørklinken som støtte for å komme opp og ned av setet. Kroppen var, som ventet, svært lite fornøyd med å ikke bli lyttet til i går. Dessuten er ikke Røyrvik Gjestegård det verste stedet å tilbringe en ekstra dag heller.

Dagen har jeg brukt godt, til telefonering både med Fruen og folk som kan tenkes å kjenne til isforhold underveis, vasking og tørking, spising, og et langt besøk på besøkssenteret til Visit Børgefjell. Sistnevnte er en del av stedets bensinstasjon/sportsbutikk/farvehandel/byggevareforretning; vi byfolk har nok litt å lære om det som på fint kalles multitasking eller samlokalisering eller hva det nå er. Her skuet de i alle fall hunden på hårene, «æ veit ka du vil,» og jeg fikk beskjed om å slå meg ned med en kopp kaffe mens de øvrige kundene fikk betale for diesel, gipsplater, maling og skismurning. Så fulgte en hyggelig turprat med masse nyttig informasjon om isforhold, åpne og stengte hytter og rutevalg videre. Jeg ble anbefalt å følge sommermerkingen til Nordlandsruta i stedet for å gå innom Hattfjelldal, men da jeg var tilbake på rommet for å detaljplanlegge den biten, var jeg med ett mindre enig: Bratte opp- og nedstigninger, tildels gjennom skog, tildels i potensielt skredfarlig terreng, ymse store elver og et tusentalls høydemeter mer enn den opprinnelige planen. Etter en telefon til Stekvasselv gård, hvor de kunne bekrefte mine mistanker om at de fleste går via Hattfjelldal og bekrefte at isen på Røssvatnet var å betrakte som farbar, var jeg igjen tilfreds med den opprinnelige planen, selv om tungt føre og/eller overvann i forbindelse med det varslede mildværet kan føre til en del på vei.

Kroppen hadde godt av hvilen, og jeg føler meg igjen klar for en ny etappe. 15 kilometer på vei i morgen tidlig før jeg kan ta skiene fatt langs kvistet skuterløype over Namsvatnet og inn i Børgefjell.