En fargerik solnedgang, og fire forvrengninger av den samme:
Jeg fikk en dedikert fototur denne uken, men da tok jeg ikke frem kameraet; der var ikke lys til det. Bra jeg hadde med kameraet – just in case – på en svipptur opp på utsiktspunktet bak huset mellom to regnskurer, for da viste lyset seg noen få minutter.
Vi har alt som finnes av vær her oppe nå – hver dag. En kveld lovet det godt, så jeg trasket opp på Herbernheia og fikk med meg solnedgangen over Trondheimsfjorden og Herberndammen; vel verdt turen. Læringspunkt: Husk å flytte sekken om du ser et bedre motiv bak deg (det bildet er ikke med av flere grunner, men jeg så ikke hva jeg hadde gjort før etter det fine lyset var borte).
Ukens bilde ble et av bildene vi tok i forbindelse med at vi trengte nye gruppebilder av blåsekvintetten.
Jeg gikk innover langs myrene idet solen sank ned over heiene i øst. Her og der fanget den stammer og bladverk. Etter lyset var borte, satte jeg meg på en tue og drakk en kopp te. Den beste tekoppen på lenge.
Noen ganger gjør man det enkelt: Stativ på verandaen. 15 sekunder i duskregnet.
Våren har kommet til Trøndelag, vi har hatt opp mot tyve grader i mange dager, og jeg har benyttet anledningen til å bushe litt rundt utenfor stiene. Oppskrapte legger er et sikkert vårtegn.
En rolig kveld på påsketur. Det er nesten for fint ute til å legge seg.
Et bilde fra den første kvelden på årets påsketur, som startet på søndag i uke 15.
En bolle skåret ut av en kåte fra et tre, for anledningen snudd opp-ned og plassert på et notestativ for å få et hint av en fin refleksjon. Slik kan man også løse mangel på «ukens bilde» en søndag kveld når man egentlig skulle stått og pakket koffert.